Mer om blodgivning
Aferesegivning
Hva er aferese
Aferese betyr "at det tas noe ut fra", og i sammenheng med blodgivning, betyr det at kun en bestemt del av blodet tas ut og resten gis tilbake til giveren. I praksis vil det bety at ved aferesegivning er blodgiveren koblet til en celleseparatormaskin som skiller ut den ønskede komponenten fra blodet, og gir resten tilbake til giveren.
Ved aferese samles det enten plasma, blodplater eller røde blodceller, eller en kombinasjon av disse.
Hvem kan være aferesegiver?
For å kunne være afresegiver er det ønskelig at blodgiveren er erfaren, har gitt blod på vanlig måte noen ganger og har gode blodårer.
Blodplater
Ved blodplategivning er det ønskelig at blodgiveren har blodtype A eller O, og har et høyt antall blodplater.
Hvorfor er det behov for blodplategiving?
I behandlingen av en del alvorlige sykdommer, som for eksempel leukemi og andre kreftformer, gis det så kraftige medisiner at både friske og "syke" celler blir ødelagt. Ved andre sykdommer kan sykdommen i seg selv forårsake et forøket forbruk av blodplater.
For å hindre blødninger hos disse pasientene, gis det blodplater.
Fordi blodplatene kun kan oppbevares i 5-7 dager etter tapping, må lageret av blodplater stadig fornyes. Ved en aferesegivning blir det tappet like mye blodplater som vi ellers må samle fra 5 eller 10 blodposer fra en vanlig blodgivning.
Er det farlig for blodgiveren?
Nei, det er ingen fare for blodgiveren. Allerede etter ett døgn har en frisk person produsert nye blodplater til erstatning for de som er donert. Det er ingen smitterisiko ved å gi blodplater fordi alt utstyr som benyttes er engangs og kastes etter bruk. Blodet testes hver gang som ved en vanlig blodgivning.
Plasma
Hvem kan være plasmagiver?
Det er et stort behov for plasma i Norge. For å bli plasmagiver er det ønskelig at du tidligere har gitt blod og at du har gode blodårer. Kravet er ellers det samme som ved vanlig blodgivning.
Hva skjer ved plasmagiving?
Plasma tappes ved hjelp av en aferesemaskin. Blodlegemer og plasma skilles i et sterilt separasjonssystem. Dette innebærer at du får tilbake dine røde blodlegemer og mister derfor ikke noe jern.
Selve givningen tar ca 40 minutter og vi tar ut ca. 600 ml plasma.
Det er viktig at du har spist og at du klarer å drikke mye både før og etter givningen. Plasma gjendannes hurtigere enn røde blodlegemer. Etter 24 timer er alt plasmaet gjendannet. Du kan derfor gi plasma oftere enn vanlig blodgivning. Du kan gi plasma to ganger mellom vanlig blodgivning, men helst bør det være 4 uker mellom hver givning.
Hva lages av plasma?
Plasma er en råvare som benyttes til fremstilling av blant annet albumin, faktorpreparater til pasienter med blødersykdom og immunglobuliner.
Albumin benyttes ved sjokk og større blodtap.
Immunglobuliner benyttes ved forebyggende behandling av infeksjoner, og ved svikt i antistoffproduksjon.
Plasma gis også ved massive blødninger og ved brannskader.
Vi trenger flere aferesegivere, så dersom du tror dette passer for deg, ta kontakt med en av oss i blodbanken.
- Gå til avsnitt
- Hva er aferese
- Hvem kan være aferesegiver?
- Blodplater
- Plasma
